Når det går galt for gode spillere kan det bli riktig stygt. Alt går på tverke, tanker som der og da synes fornuftige blir bare rør.

I Asia Pacific Championship følte nok min lagkamerat, det unge stortalentet Matt Brown (24) det slik i kampen mot Australia.

Vi har så langt vunnet våre kamper, men et stygt nederlag mot erkefienden fra den andre siden av det Tasmanske havet - Australia -  gjør av ligger rundt middels. Men mesterskapet har jo nettopp startet og varer helt til søndag.

Oppgjøret mellom Australia og New Zealand er omtrent som svenskelandskamp for nordmenn. Det blir som regel jevne oppgjør. Det var ganske jevnt også et stykke ut i denne kampen, så kom det første triste spillet for Brown.

Som øst spilte han 3 grand uten motmeldinger etter at han i tredje hånd åpnet med 2 grand (Giver vest, ingen i sonen).

Syd spilte ut spar dame til nords ess. Tilbake kom spar 2, og N/S spiller omtrent som de fleste norske spiller, norsk fordeling fra gjenværende. Om du kan stole på det sitter spar 4-4, eller 6-2. Hvis den fargen sitter 4-4 kan du gjøre omtrent hva du vil, men om syd har seks spar har du ikke råd til å ta kløver eller hjerterfinesse fordi med 6-2 sits i spar har du ikke råd til å slippe inn syd. Men om kløverfinessen går behøver du ikke ta den, gjør du? For om du spiller A-K i kløver og kløver 10 går du ikke bet om nord kommer inn på damen fordi sparen antas å enten sitte 4-4, eller 6-2, og da kommer ikke syd inn hvis det er farlig (6-2). Slik tenkte nok Brown og dengte ned to store kløver fulgt av tieren. Men da ble det lang nese:

Nord hadde lumsk spilt feil fordeling tilbake og hadde ikke enten null eller to spar igjen som Brwon trodde, men nieren som normalt ville vært kortet som spilles i andre stikk med denne kombinasjonen. Dermed fikk forsvaret fire sparstikk og for kløver dame, en bet av den nitriste sorten for spillefører.

Når man ser alle kortene uten å vite hva som skjedde kan det nesten ikke gå an å komme på hvordan en god spiller kan gå bet. "Alt" du normalt kan tenke på å finne på her går jo bra, både kløver- og hjerterfinesse gir kontrakt. Men, 10 IMP til Australia ble det, og dermed hadde de overtaket i kampen.

Så kom dette (Giver øst, Ø/V i sonen):

Brown som øst skulle spille 6 kløver og fikk spar 2 i utspill fra syd (norsk fordeling). Han prøvde knekten som nord dekket med damen. Nå spilte han ruter knekt som nord stakk for å fortsette med hjerter konge til esset. Brown stjal en hjerter og spilte ruter til knekten. Men nå ble det pga. at trumfen satt 3-1 litt klabbette med overganger for å stjele nok hjerter og ta ut trumfen, en slags dummy reverse hvor den korteste trumfhånden blir gjort til hovedhånd. Så han endte opp med å forsøke sparfinessen med nieren til slutt. Den røk, en bet.

Det var sannelig gode sjanser slik han spilte, enten 2-2 i trumf (da funker den dummy reverse-planen også etter spar ut hvor esset ble revet bort fra hånden når han forsøkte knekten i stikk en), eller at syd har enten spar 10 eller spar dame.

Slik så hele spillet ut:

For Australia spilte Liam Mine (opprinnelig New Zealander) også 6 kløver som øst. Han fikk etter hjertermelding fra nord hjerter ut til damen, kongen og esset. Han stjal umiddelbart en hjerter, en god start da han så for seg dummy-rverse muligheten. Så spilte han ruter og nord lå unna med esset slik at damen vant stikket. Fortsettelsen ble ruter dame til esset, og nord spilte mer ruter. Den stjal Milne med kløver 10 og hadde kontroll, syd kastet en hjerter. Milne kunne stjele en hjerter til, spille kløver til damen og stjele den siste hjerteren. Så to store kløver fra vest (de to siste trumfene på den siden). De fulgte spar til esset og ut med forsvarets siste trumf med damen fra hånden idet vest altså var fri for trumf. Til slutt kunne han spille inn vest på spar konge og hente ruter konge for sparavkast, +1370.

Han vant altså syv (!) trumfstikk, tre stjelinger og fire trumfstikk på hånden, ved å trumfe tre ganger på den lange trumfhånden og ta ut den siste trumfen fra østs hånd. I tillegg ble det to sparstikk, to ruterstikk og hjerter ess = 12.

Godt spilt av Milne, og 16 IMP til Australia som var i ferd med å knuse oss. Kampen endte med 17.4-2,6 VP seier til Australia. Vi får imdilertid to sjanser til å revansjere det tapet. APBF spilles sånn som Nordisk med to kamper mot hver nasjon, og etter det mesterskapet er ferdigspilt skal vi spille sonefinale (WBF sone 7) mot dem.

Torsdag starter et av sesongens høydepunkt i norsk bridge, LAGFINALEN (Finale, NM for klubber). Den spilles i Stavanger og avsluttes lørdag. 

Vi vil forsøke å følge finalen her "fra langt hold". Jeg tror ganske sikkert finalen vil bli mer spennende i år enn i fjor da Sunndalsøra BK vant helt overlegent. De hadde vunnet mesterskapet før siste kamp ble spilt! Det laget er iimidlertid ikke kvalifisert i år. Som tidligere nevnt går mitt gull-tips i årets finale til Heimdal BK 1 og største utfordrere tror jeg blir Studentenes BK. Alle de andre lagene vil nok ha et ord med i laget idet som tegner til å bli en artig finale å følge. 

Vi tar et lite tilbakeblikk og ser på et spill som viser hvor vanskelig det var å finne spill mot Sunndalsøra i den turneringen. Her handlet om å treffe riktig utspill.

Hjemmelaget fra Mo BK spilte her mot de suverene norgesmestrene. Bogen hadde lurt innpå 2 hjerter over Bersets 1NT, og Bogens melding viser jo ikke bra kort (som det ville vist over en annen innmelding fra øst), med 9-10+ poeng ville han normalt ha doblet 1NT.

Så skulle syd spille ut mot 3NT. Forslag?

For at hjerter ut skal være noe særlig bra må nesten nord har kongen eller esset tredje og et inntak i en annen farge. Det er ikke så sannsynlig etter dette meldingsforløpet. Nord hadde sjansen å redoble 2 hjerter også, så Bogen slo fra seg hjerterutspill. Kan det være riktig å spille ut kløver, fargen makker "meldte"? Jeg sier "meldte" i anførselstegn fordi Flakstads 1 kløver ikke viste farge. Selv har jeg en meget sterk aversjon mot å spille ut singelton i grand i en umeldt farge for å "treffe" makker da det skal så mye til før det før det blir riktig. Mye oftere enn det blir blink ruller man opp makkers lengde i en farge motparten har 4-3 eller 4-4. Vel, Bogen vet nok det, men han spilte ut kløver 9 likevel. Og for en blink det var:

Kløverutspillet var drepende med denne sitsen. Merk at det skal utrolig lite til før spillefører har dobbelstopper. Bytt vests kløver 8 med en av østs små kløver og han har to kløverstoppere etter nieren ut. Eller bytt nords kløver 7 med en av østs små kløver, og det er igjen to stoppere i fargen. Her var spillefører sjanseløs. Nord kunne stikke over nieren og spille god fargen sin. Berset innså han ikke kunne vinne kontrakten, for nord med kløverstikkene var markert med spar ess, så han tok sine åtte stikk, -50.

Ved det andre bordet gikk meldingene annerledes, og det var nok ikke så vanskelig å finne kløverutspillet der:

Siden Kvangraven passet i åpning og doblet vests Stayman 2 kløver fant Tundal kløverutspillet. Men det var en forskjell her, nord hadde ikke åpnet så han behøvde ikke ha spar ess. For å ha sjanse til å vinne kontrakten må spillefører spille spar før han tar sine to hjerterstikk, og han vinner kontrakten enkelt om syd har spar ess. Så det ble hva han naturlig nok satset på, men da kunne nord forsyne seg med alle kløverstikkene og det ble to bet. Dermed vant Sunndalsøra det spillet også, det var vanskelig å vinne IMP mot dem i den turneringen!