Over (svake) 2 åpninger eksisterer det en konvensjon som har blitt ganske populær, Leaping Michaels. Det er hopp til firetrinnet for å vise en god hånd med minst 5-5 i den meldte fargen og en major.

For eksempel:

Dette viser altså minst fem ruter og minst fem spar og ei veldig bra hånd.

Det er klart at det må være en veldig sterk to-seter for å kunne melde slik, for nords melding gjør jo at N/S må spille på fire- eller femtrinnet.

Denne konvensjonen kan brukes både over 2 åpning som er vanlig svake-2 og om det er Tartan 2 som viser major pluss en minor og under åpning.

Det er selvsagt mulig å spille overmeldingen 3 hjerter over vests åpning 2 hjerter som Michaels Cuebid på lignende måte som 2 hjerter over motpartens 1 hjerter i åpning. Men over to-åpninger er det antagelig mer hensiktsmessig å bruke overmelding i åpnerens farge som spørsmål om stopper for 3NT. Det er nemlig ekkelt å ha fått utstyrt seg med en meget sterk hånd, typisk med god langfarge i minor (helst gående) på seks eller syv kort. Altså ei hånd alt for sterk til å kunne kun innmelding, og en håndtype hvor det kan bli helt feil å doble fordi makker kanskje hopper til 4 i den ledige majorfargen i den tro at du har tilpasning der. Skjer det må vi flytte til 5 i minorfargen, og så viser det seg kanskje at makkeren har stopper i motpartens farge, og vi skulle ha spilt 3NT.

La oss si du har:

Meld 3 hjerter over motpartens 2 hjerter i åpning, spørsmål om hjerterstopper.

Leaping Michaels gjør det behageligere hvis man har fått utlevert en sterk to-seter. Man slipper å melde inn den ene fargen og risikere at makker passer, og så spiller vi kanskje på 5-1 tilpasning mens vi har en fet tilpasning i den andre fargen. Og å doble med slikt er ikke bra, vi får aldri vist kortene senere. La oss si du har:

Meld 4 ruter over motpartens åpning 2 spar.

Over åpning på ett-trinnet har vi «vanlig» Michaels til rådighet - overmelding med 2 i deres åpnngsfarge - og vi kan gjøre det også med veldig sterke hender. Dermed har vi ikke samme behov for Leaping Michaels, og det anbefales å spille hopp til 4 kløver eller ruter over en 1-åpning som naturlig sperremelding. Over åpning med 1 i farge kan vi bruke hopp-overmelding med 3 i åpnerens farge som spørsmål om stopper.

Mange bruker også Leaping Michaels hvis meldingene går 1 hjerter – 2 hjerter eller 1 spar – 2 spar hos motparten før du har fått meldt noe. Det er fordi man på mange måter har det samme meldeproblemet i den situasjonen de gangene man sitter med en slik sterk to-seter.

Hva med "Leaping" over Multi-2 ruter?

Noen bruker hopp til 4 kløver eller 4 ruter som Leaping Michaels også over Multi 2 ruter, og mange definerer den meldingen som minst 5-5 i den fargen man hopper til pluss en av majorfargene. Det kan godt fungere, men det er ganske farlig. For over for eksempel hopp til 4 ruter som ruter pluss en (ukjent) major må man spille med 4 hjerter som pass korriger.

Hvis svareren har de fleste vanlige hender kan dette gå helt greit, men det kan bli kjempetrøbbel om makkeren til Leaping-melderen (syd i eksempelet) har en egen lang og god majorfarge og intet i den andre majoren. Han kan ikke få stoppet for eksempel i 4 hjerter! Den meldingen må jo være pass/korriger, og makkeren vil si 4 spar om han har spar. 

Derfor bør det etter min mening spilles med spesifikk major i Leaping Michaels over Multi. De fleste bruker at hopp til 4 i minor viser den fargen pluss hjerter. Med spar og en minorfarge må man enten melde inn, eller doble, eller passe og håpe at motparten «legger seg» i 2 hjerter. Det skjer ganske ofte. Da kan vi hoppe til 4 i minor i andre melderunde som Leaping Michaels, spar pluss minorfargen. Man kan i alle fall tillate seg å passe i første runde mot Multi som kan innebære en sterk grandhånd da svareren i så fall neppe passer på 2 ruter.

Det er forskjellige meninger om hvordan definere disse meldingene. Det er derfor viktig å diskutere varantene godt med makker. Merk at noen eksperter ikke liker Leaping Michaels i det hele tatt. Jeg tror imidlertid konvensjonen løser noen vanskelige meldesituasjoner med disse håndtypene og at det er nyttig å ha Leaping Michaels på repertoaret. 

Det ble en brukbar avslutning for det norske laget med to seiere i de to siste kampene. Da slo de Tyskland som ble nr. 11 til slutt, og i siste kamp vant det norske laget mot Danmark som likevel hadde god klaring i forhold å havne på den nitriste 9.plassen (ingen VM billett).

Danskene ble nr. 6. Kun et stortap mot Norge kunne ødelagt for VM-turen deres, og da måtte alt gått mot dem i de andre kampene også.

Dermed blir Danmark med i VM i september, og det blir selvsagt også Sverige som vant gull i Lisboa! Og det gjorde svenskene på en overbevisende måte da de var mer enn 28 VP foran toerne, Latvia. På bronseplassen kom Frankrike.

På det svenske gull-laget spilte Sanna Clementsson, Simon Ekenberg, Ida Grønkvist og Mikael Grønkvist.

For Norge ble det en noe skuffende 16.plass til slutt. Forventningene var å være med i kampen om VM-billetter, og laget var i første tredel av mesterskapet klart inne på topp-8. I den neste perioden hadde de fortsatt god kontakt med de beste. Ikke før i siste tredel av mesterskapet mistet det norske laget den kontakten, og et par store nederlag (mot Italia og Polen) gjorde at det ble for langt frem.

Det norske laget vi stilte med i Lisboa har åpenbart potensiale til å komme høyere enn de gjorde i et slikt mesterskap. Mange gode kamper mot topplag viser det, for eksempel seieren mot Danmark til slutt, et ganske knepent tap mot gullvinnerne Sverige og seier mot Frankrike som vant bronse. Det norske laget slo også England som kvalifiserte seg til VM (nr.5).

Mot Danmark var det ikke så mye som skulle til før det hadde blitt en større seier. Norge vant med de interessante seierssifrene 18-14, ganske treffende mot akkurat den nasjonen, mer som en overskrift i historieboka.

Norge Danmark 18-14

Det kom en 11-imper ut der et nokså tilfeldig utspill gjorde det mye verre for den norske spilleføreren enn ved det andre bordet var kjærkommen for danskene.

Før det hadde Bakke-Harding fått til en liten henrettelse i dette spillet mot det normalt bunnsolide og meget erfarne ekteparet Schaltz:

Ikke alle N/S-parene var i utgang med dette, men det er ganske enkelt å vinne 3 grand, spesielt med den snille kløversitsen. Det ble både ett og to overstikk flere steder.

Danskene spilte som N/S 3 grand med elleve stikk, +460, normalt et spill de ikke kan tape.

Marianne Harding (syd) åpnet med 1NT (!) som for dem viser 8-12 i disse soneforholdene. Etter det ville de norske paret helt sikkert kommet seg i utgang, men da Peter Schaltz (vest) doblet var ikke Bakke-Harding nådige. Christian Bakke (nord) redoblet (sterk), og Dorthe Schaltz (øst) sa 2 hjerter som Marianne doblet før det gikk pass rundt. En tvilsom dobling av Peter kan man si, men han har rett i at det er farlig å være passiv mot 8-12 granden også. Så her fikk Bakke-Harding brukt noe av min-grandens fordeler da å spille motspill mot 2 hjerter doblet var fine greier. 

Der er det umulig å unngå to bet (+500), men motspillet må ha vært godt og det endte med tre doblet, Norge +800.

Spillet ga 8 IMP til Norge. Men det var til å leve med for danskene, og de blir å finne i VM i Kina.

Det gjør ikke Norge, men selv om vårt sluttresultat var under forventningene var mesterskapet en erfaring for spillere som kommer til å få nye sjanser i årene som kommer.

Det var litt vanskeligere enn vanlig å komme i kontakt med de norske spillerne akkurat nå i skrivende stund, men jeg fikk likevel en kort kommentar fra Christian Bakke kort tid etter siste kamp: "Laget er ved godt mot, selv om vi selvsagt ikke er fornøyde med resultatet." 

Det gjenstår bare å si gratulerer til Sverige med gull, og lykke til i VM til våre to naboland.