Mange kontrakter blir trøkka på fordi motspilleren(e) klarer ikke å stille seg de rette spørsmålene. Noen ganger er det vanskelig å finne det beitende motspillet, andre ganger ligger det helt opp i dagen bare en klarer å sette seg i spilleførers sted og stille seg det rette spørsmålet.
I vår rundekamp denne uka gikk 4hj hjem på begge bord. Løsningen var helt opplagt.

Du starter med ruter knekt og spillefører bruker lang tid. Allerede nå bør du få en god følelse. Spillefører lasjerer og knekten beholder stikket. Makker legger styrke, og din ruter 9 stikkes med esset. Så hjerter til esset og spar til kongen som vinner. Kløver til esset, to høye hjerter (makker har singel), kløver konge og spardamen til ditt ess. Makker markerer et ulikt antall spar. Tid for opptelling eller er det nødvendig? Det skader ikke så du finner ut at spillefører har 2-5 i major. Har han dobbel ruter står dette, så du må spille han for 2-5-3-3.

Begge spillerne i kampen tok for kløverdamen og satte seg så til å tenke. Du skjønner hva som skjer nå og kontrakten fyker hjem når du må spille til dobbeltrenons. Her er alle kortene.

	Orket du ikke tenke ut alt jeg skreiv over, er det bare å sette seg i spilleførers sted. Hvis han har EKKn i kløver vil han aldri, aldri spille slik. Enten tar han kløverkappen eller spiller deg inn før han har tatt av seg EK.  Derfor skal du i spille en liten kløver til makkers knekt når du er inne på spar esset. Makker tar beita med et ruterstikk til. Bridge er faktisk mange ganger MYE enklere enn vi forestiller oss. En annen ting er at spilleføringen kanskje ikke var den beste. Nå spilte syd på at vest hadde spar esset (og ikke stakk) sammen med dobbel ruter og all kløveren. Det er nok bedre å satse på at Kn9 sitter dobbel i ruter og tieren kan godspilles for kløveravkast. Da må den første ruteren stikkes.

 "Hammans rule"

Det er sjelden noe som er fasit i bridge, men spiller under har en fasit hvis en tenker på hvordan "moderne" meldeteori har utviklet  seg.




Når vi har trumftilpass, er det mange måter å invitere på. Har vi ikke funnet tilpass og kanskje skal melde 3NT, er det også flere mulige invitter. Det som ofte er problemhender, er de gangene vi ikke har åtte trumf tilsammen og vi befinner oss i sjiktet mellom utgang og slem. Eventuelt mellom 6-trinnet og 7-trinnet.

Derfor benytter mange 4NT som invitt til 6NT, såkalt kvantitativ 4NT. De mest vanlig er disse:

1NT - 4NT og 2NT-4NT. 

Det betyr at åpneren skal legge på med maks og passe med minimum. Noen ganger kan NT-åpneren melde en farge for om mulig finne en bedre slem på 4-4 tilpass.

Dette vil også være invitt hos mange.

1sp - 2ru
2hj-   3kl
4NT

Åpneren har (godt) kløverhold, men for gode kort til bare å melde 3NT. En typisk hånd vil være 5-4-1-3 evt 5-4-2-2 og ca 17-18 hp.

Hos de parene som jobber med systemet sitt, er sekvenser som under typisk kvant.

1NT - 2kl
2ru -  3kl
3sp - 4NT

3kl er nytt spørsmål og 3sp viser 3-2-4-4. Hvis svarhånda vil spørre etter ess, må han først fastlegge en farge som trumf, f.eks 4kl. Nå vil en påfølgende 4NT være Blackwood. 
Dere ser sikkert poenget med dette, fordi han som svarer 3sp har vist fordelingen sin, men ikke vist styrken. Han kan enda ha 15 dårlige og 17 gode. Derfor er det fornuftig å ha 4NT som invitt.

"Tommelfinger-regelen" er derfor denne:

"Hvis den som melder 4NT på en enkel måte kunne fastlagt en farge som trumf, er hopp til 4NT invitt"

Denne definisjonen må par med ambisjoner jobbe med og de må finne ut når den gjelder. Det er helt opplagt at enkelte ganger vil det være meningsløst at 4NT ikke skal spørre etter ess, selv om en strengt tatt kan finne mulige måter å melde annerledes på. En annen faktor som er viktig, er at tvetydige 4NT er en kilde til misforståelser, gjerne dyre misforståelser også. Derfor vet jeg at enkelte par, klok av skade, er forsiktig med å benytte 4NT som enten/eller. Jeg vet at Tor Helness og Geir Helgemo inntil nylig har vært av de parene som melder "enkelest". Ikke fordi at de ikke skjønner system, men for at de ønsker å beskytte seg selv mot katastrofer. 




Tilbake til spillet helt øverst er det opplagt at 4NT passer inn i derfinisjonen av kvant. Derfor melder både Boye, Espen og Jan Tore 4ru for å fastlegge sparen som trumf. Stian A Evenstad er også enig. Alle har planer om å gå i Blackwood med spar som trumf etterpå.

Jeg vet ikke om det er symptomatisk, men jeg ser at spillere på vei opp og fram, gjerne går lengre veier og de kompliserer meldingsforløp. Marius Bartnes melder 5NT som "pick a slam". Har han virkelig tenkt å gi opp storeslemmen om makker har de sannsynlige tre nøkkelkortene spar EK og kløver ess? Klukken er redd for sparfargen som makker har meldt tre ganger og selv har damen i. Ja, 7kl/hj/NT kan være eneste storeslem om makker har f.eks EKn8765,52,542,ED, men hvordan i all verden skal vi klare å luke ut kløverdame uten å måtte gå glipp av sparkongen?

Det er ikke første gangen jeg mener å se at de aller beste spillerne tar lettere veier til mål. I bridge er det ikke mulig å få med alle varianter og da må en noen ganger ta på støvelene med litt grovt mønster for å komme fram i søla.