Jeg skreiv for et par dager siden om "The power of the ten" og har fått flere positive tilbakemeldinger. Dere som er toppspillere kan selvsagt dette, men for litt mer ferske kan det være noe å ta med seg. Det er oftere jeg får tyn enn skryt, så revet med av bølgen fortsetter jeg i samme stil.

Før jeg sier noe om "gode" og "dårlige" honnører har jeg tenkt å slå i hjel mine egne kommende argumenter. En skal være forsiktig med å oppvurdere og nedvurdere honnører før en vet noe om makkers kort. D32 er nesten ubrukelig mot tre små hos makker, men han han EKKnxx i fargen tetter damen alle hull.

Derfor skal du ta alt det jeg har tenkt å si med en klype salt fordi det vil ikke gjelde bestandig, men i bridge er det om å ha regler som gjelder ofte. Gode spillere har evnen til å revurdere kortenes verdi etter hvert som meldingsforløpet utvikler seg. Tilpass er alltid et pluss. Kortfarger er pluss når du vet at dere har nok trumf til sammen, men singelton i makkers hoverdfarge er ofte en negativ faktor. Honnør(er) i makkers langfarger er bra. I motspill kan det derimot være et  pluss med honnørene spredt, fordi det hindrer at motparten enkelt kan ta stikk.

Jeg begynner med honnørene

Det første vi gjør etter at vi har telt til tretten kort, er å finne ut hvor mange honnørpoeng vi har på hånda. 4 for esser, 3 for konger, 2 for damer og 1for knekter er vanlig. Denne skalaen er ikke helt bra, fordi damen og knekten er overvurdert, mens kongen og esset er undervurdert. Vienna talte 7-5-3-1, noe som i utgangspunktet er en bedre skala og yter honnørene bedre rettferdighet.

Når vi teller slavisk 4-3-2-1, tar vi ikke høyde for at honnører i kombinasjon nesten alltid er et pluss, mens løse fugler kan være synsbedrag. EK er syv honnørpoeng som 100% sikkert gi to stikk (uten trumf), mens KJ ikke trenger å gi et eneste stikk hvis ED sitter bak. Har vi KJ i alle farger har vi seksen honnørpoeng, men i utgangspunktet ingen stikk. EKDJ i en farge er bare ti honnørpoeng, men fire sikre.



4-3-2-1 tar heller ikke høyde for at tier og nier forsterker honnørkombinasjoner. KKn109 er alltid to stikk, tre hvis damen er på plass. KJxx trenger ikke gi et eneste stikk. KKn109 gir alltid to stikk selv om fargen spilles fra hånda.


A: Dx, Kxxxx, Dx, Kxxx

B: xx, KDxxx, xx, KDxx

Begge disse hendene er blindemann.  De inneholder ti honnørpoeng, men hånd B er mye sterkere enn hånd A mest på grunn av disse to faktorene:

• Honnørene er samlet og hjelper hverandre
• Honnørene er i de lange fargene

For å "bevise" dette kan du tenke deg at du spiller uten trumf og har tre småkort på hånda. A trenger ikke å gi et eneste stikk,. mens B gir helt sikkert ett i hjerter og ett i kløver. Potensiale for stikk er også mye større med hånd B. Gitt at du kan spille opp mot hendene over, vil B alltid gi to i hjerter og to i kløver hvis esset sitter foran. Med litt gunstig sits vil hånd B kunne gi fire stikk i hjerter og tre i kløver, tilsammen syv stykker. I hånd A er det mye lengre vei fram til stikk i det hele tatt.

For enda bedre å kunne vurdere en hånds verdi, pleier jeg å tenke meg at makker har knekten tredje. Da ser du også at hånd A trenger fremdeles ikke å gi et eneste stikk uansett hvor fargen spilles fra, mens hånd B nå gir mange stikk selv om fargene må spilles fra bordet.

Nå forsterker jeg med tieren.

A:  K10, D10xxx, K10, D10xx

B: 10x, KD10xx, 10x, KD10x

Mot knekten tredje begynner også hånd A å gi stikk, men det er seine stikk. I både hjerter og kløver må først både esset og kongen ut før spillefører kan hente for D10. I hånd B er spillefører et helt stikk foran fordi det er kun esset som må bort før det er fire sikre i hjerter og tre sikre i kløver. 

Når det kommer til motspill, kan det godt hende at A er en bedre hånd. Mot knekten tredje i alle farger hos makker, har vi minst ett hold overalt. Det vil være vanskelig å overumple oss noe sted. Hånd B har to viåpne farger og motparten kan ta mange stikk både i spar og ruter.

Oppsummert:

Hvis du har hånd B og makker åpner med 1sp eller 1ru, kan du ta det lugnt inntid videre. Du har fine honnører, men enda er det ikke sikkert at de passer sammen med makker. Ta det alstå kuli, men det er gode sjanser for at du kan komme sterkt tilbake.

Åpner han derimot med 1hj, har du en stikkbombe. Likevel skal du holde litt igjen, fordi hvis makker også har kløver og ikke er alt for sterk kan motparten rekke å beite deg i spar/ruter. 

Den beste hånda har du hvis makker åpner med en naturlig kløver. Du har nesten bare positive faktorer, tilpass i trumf, lang sidefarge med honnører og kortfarger. Gi makker denne "tamme" sektenpoengeren E32, E32, E2, E5432 og du har en enkel lilleslem i kløver med kun 26 honnørpoeng tilsammen. Gi makker den sjette kløveren og alle stikkene er å slenge i veggen med normal sits.
Hvis makker har en helt grei trettenpoenger:  E5432,32, KD32,E3 skal du slite med å vinne særlig mer enn 1NT, i alle fall hvis ruteresset er bak KD.

I alle mine eksempler har jeg plukket ut ideelle hender for å understreke poengene mine og jeg har gitt verst mulig kort når jeg skal bevise det motsatte. Slik er det selvsagt ikke i virkeligheten, men jeg er helt sikker på at på lang sikt vil bli belønnet ved å ta det jeg sier med i betrakting når du spiller bridge.

Jeg lovet kapteinen at hans foreløpige evaluering skulle få stå alene uten mine kommentarer. Det fikk han selvsagt lov til, men jeg spurte om det var greit at jeg sa noe i etterkant. "Ingen problem, Snurr", svarte Christian Vennerød, " bare du lar mitt innlegg få stå på egne bein". Vennerød sitt innlegg leser du under dette. (Oppsumering 5)



                    Kapteiner og coacher i hardt arbeid.


Jeg har tidligere ikke alltid vært enig med Christian i hans veivalg. Noen ganger har jeg hatt følelsen av at det har vært for mange ord og for lite action. Vi bridgespillere er ikke hobbyfilosofer og dette med følelser og sånn er liksom ikke vår greie. Jeg synes heller vi skal melde de slemmene som står og finne det beitende utspillet i motpartens utganger. 

Når det er sagt, kjenner jeg at jeg får mer og mer sans for Vennerød sin strategi. Det finnes svært få snarveier til lykke i livet, så også i bridge. En kan gjerne ønske at den siste setningen i avsnittet over var like lett å etterleve som å si, men den eneste veien til målet er nok mer den Christian staker ut. Ta ett og ett spill, gjøre arbeidsoppgavene, fokus på å la minst mulig utenforstyrrende ting påvirke, ikke begynne å tenke på resultater og plassering på tabellen.

En lagkaptein skal beskytte sine spillere, men jeg synes Vennerød i sin oppsummering klarer å være akkurat passe nyansert. Det er ikke tvil om at Espen og Boye er ankerparet som stort sett leverer hele tiden. De andre to parene gjør en godkjent innsats, men er for ujevne i prestasjonene. Kanskje spesielt når Norge var inne i den viktigste fasen mot slutten av turneringa. Christian sier også omtrent det samme som spillerne selv sier. "Vi fikk omtrent som fortjent i sum". I starten var vi i overkant heldige, mens på slutten var det motparten som satt i glid. 

Vennerød kommer meg et fortjent spark til oss journalister som veldig fort blir tabloide og unyansert. Bridge som bakspiller og bridge som deltaker er to svært forskjellig idretter. Vi som skriver skyter gjerne av en 50% slem som lykkes, mens vi er kritiske til en 70% storeslem som går beit. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte går i denne fella selv, men blogging er tross alt ikke litteraturvitenskapelige studier.

Takk til Christian som alltid velvillig deler ord og tanker med oss. Han er stø i sin kurs og snur ikke skuta etter vinden. Det skal han ha skryt for. Han understreker at vi konkurrerer med spillere, par og lag som er hel- og halvproffer. I den sammenheng er Norge enda et U-land og jeg håper rammebetingelse blir bedre til de neste årene. NBF har ikke midler til å støtte spillerne på den måten de sikkert hadde ønsket, så det Vennerød sier om en sponsor, hadde løst mange ting. Hører jeg noen rope på Rune Hauge?

Det aller viktigste Christian sier om veien videre, er at de norske spillerne må matches internasjonalt. Det er fint med lokale samlinger med de andre troppene, men motstanden blir ikke tøff nok. Det er også viktig å trene på å spille mye og lenge. Når den tiende dagen kommer, er det viktig å ha vært i den situasjonen før.

Jeg håper at Vennerød nå flytter fokus til også andre par i landslagstroppen. Boye og Espen spiller hvis de selv ønsker, men bak dem er det mange jevne par. Nils og Terje fikk skryt av både Boye og Chrstian for sin debut. De bør helt opplagt få flere sjanser. Thomas og Thor Erik har jeg sagt er et par med et enorm potensiale, men de varierer for mye i prestasjonene synes jeg. De bør "gamble" mindre og heller ta noen 680 og 1470. De har rutine og erfaring i bøtter og spann som sitt viktigste fortrinn.
Allan Livgård og Terje Aa banker hardt på døra. PIL og Jan Tore Berg har heller ikke spilt seg ut av diskusjonen. Karlberg - Thomassen er vel plaget av sykdom for tiden, men det er et par som vi vet satser hardt. Erik Berg er en tikkende bombe som kan vinne EM alene. i tillegg har vi sterke juniorer på vei opp og fram. 

Fortsett veien framover, GeO og Christian. Kursen er helt sikkert rett og Rom ble heller ikke bygget på en dag.