Tynsetingene ble for harde, igjen, og gikk videre i KM for klubber. All honnør til velspilte tynsetinger, de spilte jevnt godt og det føltes som humøret var på topp hver gang de forlot mitt og makkers bord. Utover kvelden smilte de endog når de kom til bordet. Jeg bet meg merke i særlig en ting der tynsetingene var langt bedre enn de fleste i vår klubb (inkludert undertegnede). Hvert spill ble innleda av en god tenkepause i første stikk; i spilleføring som i motspill. Jeg er overbevist om at mange poeng blir henta i denne fasen.
Bildet til høyre er av Jørgen Brink som vi alle husker ble parkert i VM-stafetten i 2003. Etter dette ble ordtaket "å gå på en Brink" lansert, og Frank med makker kom sannelig innunder dette mot Tynset. Den siste salve kom i siste runden mot Borgar og Eivind, og sifre som -800 og -870 gjør seg dårlig i de fleste bridge-sammenhenger. Til slutt er det også greit å minne om at Jørgen Brink i flere år etterpå har både vunnet og vært i toppen på Vasaloppet.
Gratulerer Tynset.
