Dette spillet er fra forrige helgs landskamp mot Ungarn og Østerrike. BBO er avslørende og viser at noen kortspillere er flinkere enn andre. Østerrikerne viser dårlige vurderinger i både meldingsforløp og i spilleføringer, mens Norge gjør fine prestasjoner ved begge bord.

Noen av dere sier sikkert at "det skulle da bare mangle.:", men jeg tror ikke nivået under de aller beste i EM er så skremmende. En dobbelscore er tross alt mellom 5 og 7 IMP det også, omtrent like mye som en vunnet utgang mot delkontrakt. (400 vs. 150 f.eks)



Meldingsforløpet oppe til høyre er østerrikerne sitt, mens Allan og Terje melder nede til høyre. Vest hopper over en anemisk sparfarge, men det er det da ingen grunn til? 4-4 i spar spiller nesten alltid bedre enn NT. Terje og Allan får også NT'en på rett hånd, den som har oppspillsverdier.

Kurt Ove spiller ut spar knekt. Lindemann bruker damen, en opplagt feil. Bruk esset og gå på en av minorfargene må være bedre. Om en skal starte i kløver eller ruter er jeg ikke sikker på. Spardamen ble stukket av kongen og det kom mer spar. Nå var spillefører allerede ferdig. Lasjerer han spar ni, få han hjerterskiften på seg. Ikke noe bedre. Lindermann stakk sparaen og spilte ruter til tier og knekt. Det hele endte med bare fire stikk og tre sonebeiter.

Allan fikk verste utspill med hjerter. Rett opp på esset og kløver til kapp. Syd tok for to høye hjerter og spilte makker inn på den siste. Derfra kom det en liten (?) spar og Allan la enkelt åtteren fra hånda. Syd stakk selvsagt med nieren og spilte kongen opp. (Husk at øst er den skjulte hånda). To i spar, hjerter ess, ett i ruter og tre i kløver ga akkurat de syv Norge hadde bedt om og pluss 90 inn.

Sånne spill vinner en også lagkamper med.

er Boye sin siste bridgebok. Om jeg ikke husker feil, kom den ut for et par år siden. Han har fått god hjelp av David Bird og jeg synes boka er et riktig flott stykke arbeid. Flust av gode spill, meldinger, spilleføringer og motspill. Noe for en hver smak. Det som er fint med gode bridgebøker, er at de kan ligge på nattbordet i lang, lang tid. En leser dem ikke fra perm til perm, men tar et spill eller tre ad gangen. Her er et spill fra boka.



Poenget er Boye sin dobling av en frivillig utgang hos motparten. Han sperret med 3sp i sin første melderunde og det er opplagt at han ikke har "vanlige" ressurser til å ta beita i 5kl. Derfor viser doblingen at han ønsker et unormalt utspill, ofte bordets første farge.
Espen Erichsen spilte ut ruter 9, et unormalt høyt kort, og ba makker spille spar tilbake når han stjal utspillet. Akkurat dette skjedde. Ruter til stjeling, liten spar til kongen og nok en ruter til stjeling. De tre første stikkene til ØV og en beit.

Det som er fint med boka, er at Boye også ser litt lenger i slike spill. Det kan se ut som kontrakten beiter seg selv med et normalt sparutspill. Det er ikke rett ,fordi etter å ha skifta til hjerter som spillefører slipper til esset (uten å bruke damen), tar han ut trumfen og legger ned ruter ess. 4-0 er ikke noe lystig syn, men etter alle kløverne er stillingen : 



Vest må holde tre ruter og derfor hjerterkongen singel. Den får han for og må gi vekk de tre siste. I praksis vil nok vest kaste hjerterkongen for å håpe at makker har damen, men det ser du at han ikke har. Elleve stikk.